VIDERGÅENDE SKOLE 2012, TUVA-KRISTIN

onsdag 28. mars 2012

FREMTIDIG YRKE SOM LEGE?

Mitt fremtidige yrke – og veien dit

Gjennom barndomstiden drømte jeg alltid om å bli en vellykket popstjerner, som sang og underholdte fans på en store scene. Dette var et ønske som senere ble lite realistisk for min del. Etter dette har jeg hatt ønsker om å bli alt fra skoselger til dyrlege. Det var også perioder der jeg ikke visste hva jeg ønsket og bli, men i 4.klasse var jeg helt sikker. Lege var yrket for meg.

Mitt Id-kort fra Kalmar Sykehus.
Fotograf: Tuva-Kristin 
I hele 6 år har jeg hatt ønsker om å bli en lege. Lege er et yrke som har vært populært lenge og en får masse inntrykk av yrket gjennom mange serier som går på tv som f.eks. grey's anatomy, men som de fleste vet er dette programmet lite realistisk i forhold til hvordan yrket egentlig er. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lege fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker, der jeg kan sette diagnoser og behandle sykdommer hos de som trenger det. Mitt ønske om å bli lege ble enda sterkere etter min arbeidsuke, høsten 2010. Denne uken fikk jeg reise til Kalmar i Sverige for å jobbe på Kalmar sykehus. Dette var en stor opplevelse hvor jeg fikk være med forskjellige leger som var spesialisert ved avdelingen ”Øre, nese, hals”. Jeg fikk oppleve to operasjoner, hvor en av dem var avdelingens vanskeligste operasjon (på hele 4 timer). For mange er det å være Lege en veldig sosial jobb, men det er også en del kontorarbeid som må gjøres. 


Image: 'Sinuses'

For å bli utdannet til lege må en ha studiekompetanse med en realfagskombinasjon. Søkere til medisinstudier krever blant annet fagene; Kjemi (1+2), R1 matte eller S1+S2 og fysikk 1. Det kan også være smart å velge biologi, i og med at man blir testet i disse ferdighetene om man ønsker å studere i utlandet. Selv har jeg valgt biologi, som jeg planlegger å fortsette med i VG3.


Yrkesstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium, og gjennom hele studiet er man i kontakt med pasienter. Etter studietid har man en obligatorisk turnusperiode på ett og et halvt år. Hvis man ønsker å studere medisin i  Norge har vi universitet i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er også en del studenter som velger å studere i utlandet. Grunnen til dette kan være fordi stundenter ønsker å oppleve noe nytt, men veldig mange velger utlandet fordi opptakskravene i Norge har en stor tendens til å være høye. Disse kravene varierer fra plass til plass, men er oftest lavest i polen og Ungarn. Selv har jeg veldig lyst å studere i utlandet. Jeg vet ikke helt hvor, men synes Polen høres ut som en veldig bra plass. Jagiellonian Universitet er et medisinsk studie som er veldig populært blant norske studenter. Kanskje jeg studerer her en dag?


            Image: 'adventure with everett: exam 
Mange leger velger å videreutdanne seg til en spesialist. En Spesialist er en lege som har en spesialkompetanse innenfor et medisinsk område. Et eksempel på et spesialfelt kan være kirurg. Når man er ferdig utdannet, kan en være lege innenfor sykehus, klinikker, legekontor, i private praksiser, forsvaret, humanitære organisasjoner og innen medisinsk forskning. Har man spesialisert seg innenfor et område er det enda flere jobbmuligheter. I følge statisk sentralbyrå har leger i privat praksis en gjennomsnittlig månedslønn på 65 100 kroner, mens legene i helseforetakene har en gjennomsnittslønn på 61 400 kr. Ut i fra detter ser at den gjennomsnittlige årslønnen for en lege ligger på 750 000 kroner. Dette er da årslønnen på alle legeyrker, uavhengig av spesialisering. Derfor vil lønnsnivået variere veldig mye i forhold til hva du jobber med innenfor legeyrket. Selv har jeg alltid ønsket å bli allmennlege på legekontor, men etter mitt besøk i Sverige har jeg tenkt å vurdere videreutdanning. 



Image: 'One Year Later'
Selv om jeg har et veldig sterkt ønske om å bli lege, er jeg redd for å endre mening i fremtiden. Man velger tross alt hva man skal jobbe med for resten av livet. Når man ser det på denne måten, er det et ganske spennende men samtidig et veldig skummelt valg. Derfor bestemte jeg meg for å ta både R1 og R2 matte, bare for å være på den sikre siden. Man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Kanskje jeg er ingeniør om 10 år? Hvis du har fulgt med på nyhetene har du kanskje også lagt merke til at samfunn vårt har et stort behov for ingeniører i fremtiden. Hvis jeg skal se bort fra detter, er egentlig det viktigste for meg i en jobb;  trivsel, god lønn og god tid med familien. Er lege min fremtidige jobb, ønsker jeg for eksempel ikke å jobbe hele døgnet rundt. Generelt synes jeg legeyrket virker som en spennende jobb med nye utfordringer hver dag.


Er du usikker på hva du har lyst til å bli i fremtiden? På utdanning.no kan du lese om 500 forskjellige yrker. Lurer du på hva man gjør i et yrke, hva som må til og hvilken utdanning du trenger? Eller er du bare interessert på hva gjennomsnittslønnen til de forskjellige yrkene er? Vel, da er dette siden for deg.

MAN KAN IKKE DISKUTERE MED HJERTET

Fotograf: Tuva-Kristin
Overskriften til dette innlegget er enda en mikronovelle jeg har laget. Er du usikker på hva en mikronovelle er, kan du lese mitt tidligere innlegg HER.

torsdag 22. mars 2012

IKKE BIT, DET HOLDER Å FRESE


Fotograf: Tuva-Kristin 
Overskriften i dette innlegget, er en mikronovelle jeg har laget. En mikronovelle er en liten historie som blir fortalt på 6 ord. Siden teksten er så liten, får mikronovellen leserne til å tenke. Derfor vil det også oppstå mange forskjellige tolknigner fra person til person.

onsdag 21. mars 2012

DIGITAL KOMPETANSE? HVA ER DET?

I følge wikipedia er digital kompetanse;

"Ferdigheter, Kunnskaper, Kreativitet og holdninger som alle trenger for å bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruke nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte"

Jeg synes det er vanskelig å definere hva digital kompetanse egentlig er. Digital kompetanse er et ganske stort emne som kan defineres på mange måter. Det jeg tenker når jeg hører ”Digital kompetanse” er den kompetansen en må ha for å forstå tv, radio, pc og andre digitale verktøy. Jeg mener at digital kompetanse også er å være kritiske til sider og kilder som utgir informasjon. Man må vite at ikke alt man leser er sant. For å forstå et digitalt verktøy og medier, må man også ha ferdigheter som å lese, slik at en kan forstå. Derfor mener jeg også at man må ha evnen til å lese å skrive for å ha en god digital kompetanse. Selv mener jeg at jeg har digital kompetanse. Jeg forstår meg på de fleste digitale verktøy og hvordan de fungerer. Denne kompetansen tror jeg har oppstått på grunn av min oppvekst i en tid med mye digital teknologi, som digitale underholdningsverktøy. I forhold til eldre generasjoner, har vi i dag bedre kompetanse fordi vi har lettere tilgang til den digitale verden. Selv om vi har hatt en oppvekst med digitale verktøy, merker jeg at de som er yngre enn meg er enda flinkere enn det jeg var når jeg var på deres alder.  Det blir stadig bedre digital kompetanse hos barn i ung alder. Jeg ser f.eks. at mitt søskenbarn på 8 år, morer seg på den nye iPod’en sin og finner lett frem til videoer på YouTube.

Image: 'Jump!'
I hverdagen har vi mange digitale verktøy. Vi har for eksempel Skole pc. Etter skoletid underholdes vi av tv, radio, Mp3, i Phone og iPad(som en også kan lese bøker på). Omfanget av bruken av digitale verktøy er stadig økende. Det er f.eks. ikke lenger mange som sender brev til hverandre, fordi det har blitt erstattet med e-mail. Jeg har også lagt merke til at kjente spill som ludo, Uno og kortspill har blitt tilgengelig på Apple store (en plass hvor en kan laste ned spill og applikasjoner alt etter hva en selv liker å underholdes av). Folk blir mer og mer avhengig av digitale verktøy, og det er hele tiden nye programmer en kan underholdes av. Den nye teknologien har derfor ført til at flere barn heller velger å sette seg foran pc, tv istedenfor å ta seg en tur ut, eller leke med dukker.

 Jeg mener at den konkrete definisjonen på Digital kompetanse er kompetanse innen den digitale verden, der vi forstår de forskjellige mulighetene. Mennesker i arbeidslivet og skole trenger digital kompetanse for å kunne fungere effektivt. Dette fordi det meste må gjøres via datamaskiner. I forhold til dette mener jeg at det er positivt å ha digitalkompetanse. Men er det like positivt å ha stor digital kompetanse når en er veldig ung? Det kan kanskje være positivt for deres fremtidige utdanning, men kanskje ikke positivt i forhold til lek og hva barn normalt burde gjøre på fritiden? Hva mener du? 

fredag 16. mars 2012

HEI ALLE SAMMEN!

Velkommen til min fantastiske skoleblogg!
Dette er mitt første innlegg på den nye bloggen, og flere kommer.
Så følg med!